Endelig Framme!

Etter en laaang og kjeeedelig reise, er jeg nå endelig i Yellowknife. Dro fra Gardermoen klokka 07.00 fredag morgen, og ankom Yellowknife ca. 09.40 lørdag morgen, lokal tid. Altså var klokka 17.40 i hodet mitt, noe som igjen vil si at reisen hit tok 29 timer og 40 minutter.

Møtte opp ved "meeting point"-søyla som avtalt og ble skikkelig nervøs da det ikke hadde dukket opp noen som helst fire minutter over halv fem. Heldigvis kom personen som skulle gi meg billettene, ett minutt senere. Fikk en konvolutt med massevis av papirer, fikk hjelp til å sjekke inn og så gikk vi sammen gjennom sikkerhetssjekken. Kjøpte meg litt vann og gikk mot gaten. Venta ikke i mange minutter før det ble åpnet for boarding. Kjente at jeg var noe helt sinnsykt redd for resten av turen!

Reisen var både slitsom og skremmende. På flyet til Paris satt jeg og gruet meg fordi jeg var redd jeg ikke ville finne fram på flyplassen. Hadde litt problemer med en gang jeg kom inn i ankomsthallen, fordi verken billetten min eller skjermene der sa noe om hvilken gate jeg skulle til. Prøvde å spørre en fyr som jobba der, om hjelp, men engelsken hans var ikke så god, så det var ikke mye hjelp i det han sa. Fikk heldigvis hjelp av noen av de andre passasjerene fra flyet fra Oslo, og kom meg over til neste terminal, hvor jeg fant min gate på en av skjermene. Sprang av gårde og fant til slutt flyet mitt. Reiste med en Boing 747-400, et fly med to etasjer – satt i andre etasje! :D

Flyet jeg reiste med fra Paris til Toronto

Kom til Toronto som planlagt, og gikk litt hit og dit før jeg fant ut at jeg var inne i feil terminal. Spurte etter veien til neste terminal, fikk instrukser og etter litt om og men kom jeg meg til riktig terminal. Prøvde å sjekke inn på en sånn automat, men noe var galt med automaten, den ville ikke skrive ut billetten. Stilte meg i kø og fikk ordnet det hele, og kunne dermed gå mot sikkerhetskontrollen. I sikkerhetskontrollen fikk jeg en ny opplevelse. Etter at jeg hadde sendt pcen gjennom røntgen skulle den sjekkes enda mer med noen rare instrumenter for å sjekke at den ikke var full av kjemiske stoffer eller noe sånt. Kom i snakk med ei dame i 20-årene og den 6-7 år gamle ungen hennes mens jeg ventet på flyet. Guttungen var skikkelig søt og vinket på meg da de gikk inn på flyet. Han og moren var først i køen og han ville at jeg skulle følge etter. Det var også en ganske så interessant flyvert på flyet. Han brukte mer sminke enn det jeg normalt bruker; han brukte liksom alt fra rouge til øyeskygge, og det var bare mascaraen som manglet. Ble litt fascinert. Har ikke sett noe sånt annet enn på tv før. xD

Da jeg kom til Edmonton var klokka rundt 19.00 lokal tid, mens den var ca. 8 timer mer i hodet mitt. Var likevel ikke så veldig trett. Ble møtt av Edwina og Gaylord med klemmer og et flagg det sto AFS på. Egentlig skulle de også plukke opp Malaurie fra Frankrike, som skulle komme med samme fly som meg, men hun hadde mistet flyet fordi flyet hennes fra Frankrike var forsinket. Ble kjørt hjem til E&G og fikk kveldsmat før jeg dusjet og hoppet i senga.

Edwina ved frokost klokken 06.00

Sto opp kvart på seks for å nå flyet som gikk klokken 0800. Brukte 10-15 min. på å dusje, vaske og tørke håret, og alt annet som måtte gjøres på baderommet. Spiste frokost og prata litt med Mallaurie, før vi dro til flyplassen. Malaurie var temmelig trett, siden hun hadde kommet seg til sengs først klokka 0300, og dermed bare hadde fått tre timer søvn før hun måtte stå opp. På flyplassen sjekket vi inn og gikk gjennom sikkerhetskontrollen sammen med Edwina. Vi satt og snakket sammen i noen minutter før vi måtte si ha det bra til Edwina, og gå om bord på flyet til Yellowknife.

Flyturen til Yellowknife tok ca 1 time og 40 minutter. Store deler av turen fløy vi over områder med mye skyer, men siste del av turen kunne vi se landskapet under oss, og det var bare så fint! Det var helt flatt og fullt av små og store elver og innsjøer. Det som fascinerte meg mest var de krokete elvene og alle kroksjøene langs elvene:

Er utrolig glad for endelig endelig å ha kommet til Yellowknife og at jeg slipper å fly noe mer i hvert fall de naermeste ukene.

På Gardermoen

Joda... Nå sitter jeg altså på Garermoen. Klokka runder straks tolv, så da er det bare 4 og en halv time til jeg skal møte opp for å få biletter og instruksjoner for resten av reisen. Er utrolig nervøs, men prøver å si til meg selv at alt vil gå bra. For å si det sånn er det lettere sagt en gjort å roe seg selv ned.

Var veldig tungt å ta farvel med mamma, pappa og søsknene mine på flyplassen hjemme i Bodø i dag. Hadde aldri trodd at jeg ville gråte sånn som jeg gjorde. På første halvdel av flyturen hit, satt jeg og tenkte at jeg skulle hoppe rett på neste fly hjem igjen. Klarte heldigvis å snakke meg selv til fornuft, og kom fram til at jeg likegodt kunne fullføre hva jeg hadde startet, nå som jeg var kommet så langt.

Må si jeg savner alle der hjemme så helt utrolig mye allerede, men får vel bare prøve å venne meg til det faktum at jeg høyst sannsynlig ikke vil se noen av dere igjen på i hvertfall 10 måneder. At reisen hjemmefra skulle være så tung, hadde jeg aldri trodd. Er vel kanskje bare bra at jeg savner folka der hjemme, men føles likevel ikke så herlig...

Tjo og hei som tiden går...

Nå er det bare 4 dager igjen til avreise, 5 dager til ankomst i Canada og 6 dager til jeg er i Yellowknife! Har skrevet litt om reisen tidligere, men kan kanskje gi en litt mer detaljert reiserute nå. Torsdag forlater jeg Bodø lufthavn klokken 20.45. Ca. klokken 22.10 ankommer jeg Gardermoen lufthavn, hvor jeg blir værende natten over. Å sjekke inn på hotell blir ikke noe poeng, fordi jeg for det første tviler på at jeg vil få sove uansett og fordi jeg for det andre skal møte opp ved meeting-point-søyla for å få bilettene til resten av reisen klokken 04.30 fredag morgen! Så, klokken 06.55 bærer det videre tl Paris, hvor jeg spretter over i flyet til Toronto klokken 10.40. Om alt går som planlagt, vil flyet lande i Toronto klokken 13.00. Deretter må jeg belage meg på å vente i ca 3 og en halv time før flyet til Edmonton tar av. Ankomsten i Edmonton er beregnet til 18.35, og når jeg da har ankommet, skal jeg hente bagasjen og gå gjennom tollen. Når dette er gjort, skal jeg bli hentet av en familie som jeg skal overnatte hos. Har ikke peiling på hvordan folka ser ut og tror heller ikke de vet hvordan jeg ser ut, men skal ha på meg en rød T-skjorte (som jeg får tildelt på Gardermoen sammen med bilettene) for at de skal kjenne meg igjen. Alt jeg vet om dem er navnet på familiens overhoder; Gaylord(! hehe...) og Edwina. Neste morgen bærer det videre med fly til Yellowknife. akkurat når på dagen er jeg ikke helt sikker på, men skal nok klare å komme meg tilbake til flyplassen i tide.

Har nå kommet godt i gang med pakkingen. Føler at jeg har pakket ned utrolig mye (for mye), og begynner nå å tvile på at plassen i trillebagen er stor nok. Ut fra inholdet i bagen er det antakelig mulig å tenke seg til at område jeg skal til ikke har noen form for tropisk klima eller noe sånt. Nei, for i Yellowknife, som ligger på breddegrader med Tondheim, blir det ca -30'C på det kaldeste, og februar som er den kaldeste måneden, har en gjennomsnittstemperatur på -28'C! Har fått høre at det er den verste plassen man kan havne på som utvekslingsstudent, pga. klimaet, men velger å se positivt på det. Det er tross alt for å oppleve noe annerledes, at jeg drar. Om jeg ikke hadde vært forberedt eller instilt på mye nytt og annerledes dette året, kunne jeg like godt blitt igjen hjemme!

Bare 15 dager igjen til avreise!!

Ja, da er det bare 15 dager igjen til avreise, og 16 dager til jeg setter beina på Canadisk landjord. Ting som må gjøres før avreise begynner å ordne seg, og føler at jeg begynner å få kontroll over nervene som har bygget seg opp etter hvert som jeg har nærmet meg dagen for avreise. Har hatt enda mer kontakt med vertsfamilien og føler meg bare mer og mer ønsket! Mary Ann og Kelsey skal male om rommet mitt før jeg kommer bortover, så virker som om de er innstilt på å gjøre hva de kan for at jeg skal trives hos dem.^^

Ja, også var jeg jo i bryllup i Oslo i helga! Var kjempefint og fikk sett Kristoffer Hæstad på nært hold. -Ja, han var gjest der, han også!:P Så faktisk ikke så aller verst ut, minst like "hænsom" som på TV. xD Jeg hadde med kameraet, men fikk meg ikke til å ta bilde av ham. Syntes det ble for dumt å begynne å knipse bilder av en totalt fremmed person. hehe.
På turen hjem så jeg også masser av kjendiser: Satt på samme fly til Bodø som "Alt for Rognan"-kompaniet. Må si jeg føler meg utrolig priviligert... eller ikke. hehe.

Ellers kan det sies at alle vi søskenbarna på pappas side av familien, var samlet for første gang på ca. 10 år, så det var jo også ganske morsomt. Vi er ikke så mange, men bor så spredt at det egentlig ikke er så rart at det har gått så lang tid siden sist.

Det ble en hel del tid å slå i hjel både før og etter at jeg kom til Oslo. Hadde sjansen til å dra til byen, men gadd ikke. Det angra jeg litt på i etterkant, for jeg kom plutselig på at jeg skulle kjøpe gave til vertsfamilien, så det får bli med det jeg allerede har kjøpt, pluss litt melkesjokolade.

Extra & Boka "The Devil Wears Prada":
det som holdt meg fra å kjede meg i hjel under reisen til og fra Oslo.

Ikke lenge igjen nå...

Såå.... Nå er det ikke mer enn 22 dager til jeg forlater Bodø. En hel del har hendt siden sist innlegg, og jeg merker at jeg begynner å få litte granne nerver. Pappa har kjøpt seg firehjuling, som er veldig morsom å kjøre rundt på, jeg har jobba en hel masse for å bli "rik" til jeg skal dra avgårde, har vært på blåbærtur, har hatt litt mer kontakt med vertsfamilien min og har fått vite mer om reisen min til Canada.

Ang. reisen har jeg fått vite at jeg skal reise HELT alene, og det kommer til å ta over et døgn fra jeg drar hjemmefra til jeg kommer til vertsfamilien min i Yellowknife. Foreløpig vet jeg faktisk ikke hvordan reiseruta vil bli lenger enn til Edmonton, Alberta. Dette er den storbyen som ligger nærmest yellowknife, og ligger ikke mindre enn 1500 km sør for mitt reisemål. Informasjon om reisen videre til Yellowknife er det meningen at jeg skal få først når jeg ankommer flyplassen i Edmonton, så må si jeg er litt nervøs, men det er bare for reisen.

Jeg gleder meg så utrolig mye til jeg kommer fram. Vertsfamilien min virker kjempekoselig og jeg tror jeg vil trives hos dem. Familien består av Mary Ann (vertsmor), Greg (vertsfar), Kelsey (vertssøster på 16 år) og Keenan (vertsbror på 18 år). Familien har faktisk norske aner. Mary Ann er halvt norsk, halvt dansk og født i Canada. Derfor har familien litt norske tradisjoner i tillegg til de kanadiske, så jeg får blant annet risengrynsgrøt på julaften! :D
Får vel skrive litt mer om noen dager igjen. Skal i bryllup om to dager, og får sikkert noe å fortelle om fra det. Til da: ha det så lenge!